Dette er masteravhandlingen som inneholder både min prosess, mine ideer og konsepter, i tillegg til at den er et eksempel på en mikroutopi. En mikroutopi betyr en liten gjennomførbar forestilling som er med på å forbedre ett samfunn, i motsetning til en utopi, som kun beskriver et ideal. I mitt tilfelle har jeg brukt humor som et virkemiddel og opplevelsesøyeblikkene er små. Derfor blir det lettere å godta disse endringene, som i en større skala kanskje hadde vært utenkelig. Resultatet har blitt en bok som viser min designprosess med ulike tester, forklarer konseptet mikroutopi, og er også et eksempel på en mikroutopi, i et bokformat. 
Veilederen min gjennom masterprosessen var Erik Johan Worsøe Eriksen fra Skin Designstudio.

Nederst finner du invitasjonene til avgangsutstillingen min. På innsiden av spåen finner du invitasjonen men først må du bestemme deg for om du dukker opp.
Jeg har også brukt spå-formatet som visittkort, eller stor visitt, lite kort, kort sagt, kort visitt.






*Ordet mikroutopi er blant annet hentet fra Nicolas Bourriauds Relasjonell estetikk, der han beskriver mikroutopier som scenarioer som driver frem menneskelige relasjoner (i utgangspunktet rettet mot kunsten).

En mikroutopi* handler om å finne omgivelser og situasjoner der vi har behov for å glemme oss selv, og i et øyeblikk gjøre tilværelsen mer lystbetont. Disse øye­­blikkene er viktige for at positive endringer skal finne sted og nye muligheter dukke opp. Dette handler derfor om de ulike situasjonene som kan oppstå når hverdagsobjekter gir deg små øyeblikk av glede, forundring, erkjennelser eller åpenbaringer. Testene mine bruker kontaktflater i hverdagen, som potensielt kan bli små mikroutopier. Mitt mål er å utforske bruken av visuell kommunikasjon på ulike flater vi omgås daglig for å skape betydningsfulle opplevelsesøyeblikk. Dette kan åpne nye muligheter for meg som designer, og for deg som bruker. I en del av mikroutopi-testene mine bruker jeg emballasje som en flate for visuell kommunikasjon, og her vil en positiv synliggjøring av emballasjen være et viktig mål. Hovedfokuset i prosjektet er å skape lystbetonte øyeblikk som kan være med på å endre hverdagen din eller oppfattelsen av faste normer. Et produkt som i dag er miljøvennlig vil ikke være nok til å skape interesse hos folk. Jeg mener at fokuset burde ligge hos sluttbrukeren. Hva er det vi synes er spennende og interessant? Jeg tror folk trenger et lite pusterom i hverdagen der det er fritt for reklame og oppfordringer, spesielt i offentlige rom. Her kan det oppstå spillerom som gjennom mikroutopiene gir det jeg kaller «a smile in the mind», og som henvender seg direkte til deg. Det er viktig å utfordre brukerne mer, og tillate at det oppstår øyeblikk som gjør at vi glemmer oss selv en gang iblant. Jeg synes det er interessant å bruke mikroutopi som en måte å tenke på, og integrere det inn i andre designområder. Det kan hjelpe meg som designer, og det kan gjøre rollen som forbruker/bruker mer lystbetont.